Før du fanger The Wedding Banquet-remake, må du sjekke ut den originale og ikoniske Ang Lee-versjonen

Slipper 18. april, Andrew Ahn sin etterlengtede queer film, Bryllupsbanketten , har skapt all blest siden den publikable mottakelsen på Sundance Film Festival . Overfylt med en stjernespekket rollebesetning inkludert SNL's Bowen Yang , Lily Gladstone , Kelly Marie Tran , John Chen , og Oscar-vinner Youn Yuh-jung , den gammeldagse rom-com tilfredsstiller kinogjengeres ønske om mer livlige og moderne LHBTQ-historier, samtidig som den restarter en av de mest banebrytende taiwanske filmene fra tidlig på 90-tallet.

Lenge før LHBTQ-representasjon ble en del av mainstream-samtalen i film, The Lee levert noe revolusjonerende - Bryllupsbanketten . Med høyere avkastningsgrad enn jevnt Steven Spielberg 's Jurassic Park , oppnådde Lee verdensomspennende anerkjennelse da han laget en tverrkulturell homofil film som ikke var nedsettende om homoseksuelle representasjoner eller stereotype asiatiske karakterer. Under den situasjonelle humoren ligger et sentralt øyeblikksbilde av innvandreropplevelsen og kampene for å komme ut i en tradisjonell familie. For mange asiatiske skeive publikummere – selv for Ahn – Bryllupsbanketten var ikke bare en film. Det var et speil.

The Lee's 'Bryllupsbanketten' Was a Groundbreaking, Cross-Cultural Rom-Com

Bryllupsbanketten Wai Tung og Simon starring at Wei Wei

For 30 år siden, da homofilt ekteskap ikke var lovlig i USA, var en queer historie som involverte en amerikansk mann og en innvandrer utenkelig. For ikke å nevne, homofile asiatiske menn var praktisk talt usynlige i både Hollywood og asiatisk kino. Når de dukket opp, var det ofte gjennom en hvit linse – eksotisert, forminsket eller spilt for latter. Bryllupsbanketten snudde alt dette. Inspirert av en felles venns liv , den da 39 år gamle filmskaperen Ang Lee, Neil Peng , og James Schamus brøt den konvensjonelle formen på flere måter enn en med Bryllupsbanketten . Det var bare Ang Lees andre film, men den bar allerede kjennetegnene på hans karrierelange styrke som finner skjønnhet i de ømme øyeblikkene. Hans queer-klassiker belyste utfordringene til interracial likekjønnede par under presset av konfucianske verdier, og skapte en hjertevarmende, men følelsesmessig frigjørende fortelling rik på viktigheten av familie.

Historien foregår tidlig på 1990-tallet i New York, og handler om Gao Wai-Tung ( Winston Chao ), en vellykket taiwansk-amerikansk eiendomsmegler som bor på Manhattan med sin hvite amerikanske kjæreste, Simon ( Mitchell Lichtenstein ). Livet deres sammen er kjærlig, steinete, men for det meste skjult. Wai-Tung har ennå ikke kommet ut til foreldrene sine i Taiwan, som vedvarende oppfordrer ham til å gifte seg med en lovende kinesisk kvinne for å fortsette familielinjen. For å stille bekymringene deres og hjelpe en venn i nød, samtykker Wai-Tung til et fornuftsekteskap med leietaker Wei-Wei (May Chin), en kinesisk maler som står overfor deportasjon.

Hedersord

Et av de beste queerhistoriske dramaene er ikke eksplisitt queer

Hvis du er en fan av «The Untamed», trenger du ikke lete lenger enn til denne serien for din neste klokke.

Det som var ment som et enkelt grønt kort-arrangement spiraler når Wai-Tungs foreldre kommer til USA for en tradisjonell bryllupsbankett. Etter hvert som slektninger dukker opp og forventningene øker, befinner Wai-Tung og Simon seg dypere i en charade som begynner å sprekke med den følelsesmessige likevekten til alle involverte. Det som følger er en serie komiske, klossete og dypt rørende øyeblikk når hemmeligheter anstrenger forhold, sannheter viker på kanten av eksponering, og Wai-Tung er tvunget til å konfrontere hvor lenge han kan leve mellom verdener.

'The Wedding Banquet' var den første taiwanske filmen med to menn som kysser på skjermen

Når Bryllupsbanketten debuterte i 1993, den skrev historie, men stille og ydmykt, siden det ikke fantes noe lignende. Faktisk, det var den første taiwanske filmen der to menn kysset på skjermen , pr EBSCO . Som Joy Luck Club , ble den asiatiske innvandreropplevelsen endelig fortalt med et sårbart hjerte. Her var en homofil asiatisk mannlig hovedrolle som var vellykket, ettertraktet, kompleks og elsket. Her var en film som ikke fokuserte på hvit konformitet, men en ærlig familie gjennomsyret av sine egne kulturelle normer. Her var en historie om å være homofil og asiatisk, sitter fast mellom to motstridende identiteter.

Mr. og Mrs. Gao, spilt av Gua Ah-leh og Lunge Sihung , er stolte, kjærlige mennesker hvis verdensbilde er formet av inngrodde kulturelle forventninger. Deres ønske om at Wai-Tung skal gifte seg og videreføre familienavnet er utelukkende basert på tradisjon, noe som gjør sønnens seksualitet enda vanskeligere å forstå. En av de ømmeste scenene i Bryllupsbanketten er når faren til Wai-Tung stille avslører for Simon at han visste hele tiden. Han forstår kanskje ikke forholdet deres, men han er villig til å la sønnen leve livet sitt. Mr. Gao aksepterer fremtiden deres ved å gi Simon en pengefylt rød konvolutt, tradisjonelt gitt i ekteskapsforhold for lykke til i kinesisk kultur. Det er et vakkert, tverrkulturelt, identitetsfrigjørende øyeblikk som definerer hele filmens ånd. Mesterlig, The Lee lets the situation explain itself, ettersom retningen hans er observerende, subtil og empatisk.

Andrew Ahn’s ‘Bryllupsbanketten’ Remake Brings The Lee’s Queer Classic to the 21st-Century

The Lee, who had yet to become the household name behind Hukende tiger, skjult drage , banet veien for mange LHBTQ- og asiatisk-amerikanske filmer å følge i fotsporene. Den ba publikum sitte med ubehag og selvmotsigelse. Originalen Bryllupsbanketten ble et kulturelt landemerke som tjente tjuetre ganger budsjettet, vant Gullbjørnen på Berlin International Film Festival, og mottok en Oscar-nominasjon for beste fremmedspråklige film.

Spol frem til Andrew Ahns reimagining fra 2025, og den emosjonelle kjernen gjenstår, men historien tar nå kompleksiteten i det 21. århundres skeive liv til nye høyder. Satt i Seattle, følger det Min ( Han Gi Chan ), en koreansk artist som navigerer i immigrasjonshindringer og den sensitive dynamikken til queer foreldreskap. Mens Ahns versjon utvider temaene for å passe til dagens sosiale emner - bringer inn IVF, flerkulturelle partnerskap og utviklende familiestrukturer - beholder den det samme ønsket om tilhørighet. Der Lees versjon er øm og behersket, forventes Ahn å snakke mer ærlig, og reflektere hvordan definisjonen av familie har vokst, mens minner oss om at behovet for å bli forstått ikke har endret seg.

Med åpent skeive asiatiske skuespillere som Bowen Yang og Kelly Marie Tran, nyinnspillingen hyller Ang Lees original . Nyinnspillingen bærer den videre, og snakker til en ny generasjon LHBTQ-seere som navigerer i sitt eget sett med utfordringer og friheter. Tre tiår senere, cinefiler pakker fortsatt ut skapet Wai-Tung bodde i – men nå har vi flere stemmer som forteller den historien og flere måter å fortelle den på.