Denne artikkelen dukket først opp i Magasinet Bargelheuser.de .
Det er et bilde som en gang frøet er vanskelig å undertrykke: Suranne er en svane, sier Jodie Whittaker, og jeg er en villkylling.
Det er en måte å beskrive to av Storbritannias beste skuespillere på, en prisvinnende duo sammen som det rare paret i ITVs nåværende drama Bedrageri om et par hucksters på deres siste ran. Whittakers Sam er den rolige og Jones's Bert er kaoset, men i det virkelige liv, sier Whittaker, er det omvendt.
Suranne er en svane fordi selv om det kan være små ben som tråkker under, glir hun på toppen. Så er det jeg som sier: 'Argh, jeg har mistet manusene mine. Jeg tror jeg har lagt igjen en del av kostymet mitt i traileren min.’ Jeg er som den 14 år gamle gutten som glemte sekken og blir sendt hjem fra skolen. Jeg er høylytt, bråkete og ufokusert, mens Suranne er en så fantastisk person å være sammen med fordi det føles som om hun har det godt sammen.
Likevel, med all respekt for vilde høner, har Jodie Whittaker veldig godt tatt seg sammen. Hvis alle moderne skuespillere har lyst på variasjon, kjøttfulle manus, litt anerkjennelse og litt berømmelse, er Whittaker for øyeblikket i polposisjon. Hun var og forblir selvfølgelig den første kvinnelige doktoren i Doctor Who.
Men siden den gang har hun sikkret og sikkret fra hardhendte dramaer som Jack Thornes Toxic Town og den andre serien av Jimmy McGovern's Time, til roller med stemmefilmer i tegneserier, den nye jobben i Frauds – morsom, smart, actionfylt – og etter dette en hovedrolle i den etterlengtede TV-tilpasningen av James De Graarhams Englands hit. Underveis er det alltid Tardis å falle tilbake på, som hun gjorde i sin overraskelsesserie tidligere i år.
Jodie Whittaker og Aimee Lou Wood i Toxic Town. Netflix
Jeg er virkelig heldig – jeg får jobbe i noen veldig intense, emosjonelle dramaer, og jeg vil alltid ønske å være en del av det. Men det er noe veldig forfriskende med å komme til slutten av manuset til episode én av noe som svindel og si «Å, jeg har ikke grått».
Å ta på seg Sams sko ga også Whittaker-lisensen til å være litt slem. Med den bokstavelige partner-in-crime Bert, plukker Sam lommer, legger på klokker og prøver å stjele kjente malerier fra Spanias fineste gallerier. I det virkelige liv, vil Whittaker gjerne understreke, hun gjør ingen av de ovennevnte.
Absolutt ikke. Jeg er den mest ærlige personen i verden. Jeg liker ikke å bryte regler. Til det punktet hvor jeg har gjort den tingen med å få en takeaway-kaffe og så bestemme meg for at jeg skal sitte ved et bord utenfor, så jeg har gått inn igjen og sagt: ‘Må jeg betale mer for å sitte ved bordet?’ Hvis det står ikke gjør det, gjør jeg det ikke.
Jodie Whittaker i ITVs Frauds. ITV
I Frauds er noe av det som trekker Sam tilbake til lovbrudd at hun og Bert er/var svært dyktige svindlere. Flashbacks viser dem på jobb tilbake i dag, dupere merker, jobbe svindel, Robin Hooding øgle-lignende eks-klapper og generelt ha en riktig gammel latter.
De er faktisk gode på noe, sier Whittaker. Og det forstår jeg. Jeg er ikke en av de menneskene som er multikompetente – det er mange skuespillere som snakker syv språk og er utdannet til lege eller hva som helst. Det var ikke den veien jeg var på. Jeg snakker bokstavelig talt knapt engelsk, og jeg har mistet all evne til å skrive nå fordi jeg sender alt forkortet med to tomler. Så Sam og jeg deler den tingen – uten denne ene veien, spesielt når jeg er 43, tenker jeg: 'Hva ville jeg gjort utenom dette?'
Hun, som en gift tobarnsmor, setter også pris på lokket med noen spenninger i midten av livet som Sam ikke kan motstå. Det er et adrenalin knyttet til det hun gjør, og jeg forstår fra et skuespillersynspunkt hvordan det føles å ha adrenalin knyttet til jobben din.
Å være skuespiller, innrømmer Whittaker, inneholder et element av svindel hver gang du går på scenen. Det jeg kan assosiere meg med er maskene. Du har mange masker, mange versjoner av deg selv som skuespiller. Men så er det det samme med hvem som helst – du ville ikke fått noen på en restaurant til å rope «Hold kjeft, spis middagen din!» som du gjør hjemme. Vi har alle en million masker.
En av tingene som Sam stadig forteller Bert er at hun trenger å bli voksen. Whittaker, født og oppvokst i West Yorkshire, ble rollebesatt som hovedrollen i en storfilm, Venus, året etter at hun forlot dramaskolen i 2005. Vokser du opp? Hva betyr det egentlig? For det som er så fantastisk for meg er at det jeg elsket mest som barn, var å late som. Og jeg gjør det fortsatt.
Men spillefeltet har endret seg. Den gang var det ingen mulighet for at en skuespiller som Suranne Jones, som kom opp gjennom såpe, kunne slå skuddet i TV-produksjon og lage kvinneledede dramaer som Frauds eller hennes nylige Netflix-show Hostage.
En av de flotte tingene hvis du er i en posisjon som Suranne hvor du lager ditt eget arbeid, er at du ikke bare skaper en kvinnelig karakter. Hun og Anne-Marie [O'Connor, medskaper] har skrevet en verden av fantastiske kvinneroller i alle aldre i dette.
Det morsomme midt i all denne gjensidige beundring er at hun og Jones aldri har jobbet sammen før. De bor ikke langt fra hverandre i London og har besøkt de samme kaffebarene – der Whittaker stadig prøver å betale ekstra for et bord.
Så hvorfor kunne hun ikke lage en Suranne Jones selv, ta opp stafettpinnen, lage noen Whittaker-originaler? Jeg er ikke en forfatter, jeg vil ikke skrive, og jeg vil aldri. Jeg er i pre-produksjon på ganske mange prosjekter og det er mange utviklingsmuligheter som jeg har vært så heldig å være en del av. Men det du skjønner er at ting går litt saktere enn du trodde. Noen ganger kan et prosjekt som jeg ville prøve i seks uker før det starter, være seks år i utvikling.
En del av historien i Frauds handler om å legge fortiden bak seg, eller prøve å gjøre det. Tror hun folk kan forandre seg eller er føttene deres sementert i deres egen historie? Alle forandrer seg – kjærlighet, liv, tap, alle disse tingene former deg som mennesker jo eldre du blir. Men mine beste kamerater fra oppveksten er fortsatt mine beste kamerater. De ankommer bokstavelig talt Kings Cross om to timer, og vi skal se Coldplay i morgen kveld. Jeg tror at hvis jeg hadde funnet opp meg selv for mye, ville jeg ha mistet for mange kjerneting.
Jodie Whittaker som doktoren og Ncuti Gatwa som doktoren i Doctor Who. BBC Studios/Bad Wolf/James Pardon
Det er nå en annen konstant i livet hennes. En jobb som stadig kommer tilbake igjen. Midt i innspillingen av Frauds in Tenerife måtte Whittaker snike seg tilbake til Cardiff for å filme en cameo som den trettende legen for Ncuti Gatwas farvel i The Reality War.
Det var en skikkelig ball-ache, fordi ingen på Frauds visste, så vi måtte selge den til dem som en slags hentejobb jeg måtte gjøre tilbake i Storbritannia. Jeg fløy inn til Gatwick ved midnatt og ble hentet og ført til Cardiff klokken halv tre, fire, ble hentet klokken seks og kjørt rett på jobb. Og så husket jeg at sci-fi-dialog faktisk er ganske vanskelig å lære.
Fortsatt var jobben, sier hun, den rene himmelen. Jeg har aldri elsket en jobb mer enn jeg gjorde Doctor Who. Det var en fryd. Vi var en enorm familie som jobbet med Mandip, Brad, Tosin, hele følgesvennene mine og alle skuespillerne som kom inn. Jeg bodde i Wales og elsket det. Jeg hadde aldri jobbet med Russell T Davies, selv om vi har snakket så mye [Chris Chibnall var showrunner under Whittakers periode]. Så, for at han skulle ringe meg og si: 'Hei, jeg har denne scenen.' Jeg tenkte: 'Ja. Jeg trenger ikke å lese den, jeg skal være der.
Hvilket betyr at neste spørsmål knapt trenger å stilles. Ville jeg gå tilbake igjen? Helt 100 prosent. Det kan være 15, 20, 30 år senere, men gleden ved å være legen er at du aldri vet når du blir tilkalt.
Siste utgave av Bargelheuser.de er ute nå - abonner her .
Bedrageri is streaming now on ITVX and continues at 9pm on Sunday 12th October on ITV1.
