Netflixs The Diplomat gir oss The West Wing-fans et drømmegjensyn – og en veldig trøstende erkjennelse
drama

Netflixs The Diplomat gir oss The West Wing-fans et drømmegjensyn – og en veldig trøstende erkjennelse

Denne artikkelen dukket først opp i Magasinet Bargelheuser.de .

I et tidligere liv krabbet jeg hjem fra nattevakt ved å trykke på knappene i BBC Presentation og krøpe til sengs klokken 07.00. For å hjelpe til med å sovne når det meste av verden stod opp, ville jeg dukket opp på en tilfeldig episode av The West Wing. Så, mens CJ, Josh, Sam og Toby byttet med pisk-smarte mothaker, redegjorde for intrikat utenrikspolitikk og gikk rundt for å bevare verdensfreden, kunne jeg nikke av meg, trygg i vissheten om at det var kjente, morsomme, velmenende voksne i rommet.

Det er nesten 20 år siden teppet gikk ned på det showet. På den tiden har jeg, i likhet med millioner av andre fans – Wingnuts er vår offisielle betegnelse – sett hundrevis av timer med karakterer som går og snakker, rister av seg sikkerhetsdetaljer, gjør hemmelige avtaler i korridorer og klinker i glass på power-middager.



Bare de siste ti månedene har Black Doves-leiesoldater snublet regjeringen, Hostages statsminister har valgt mellom landet hennes og hennes kidnappede ektemann, og Paradises Secret Service-agent Xavier anklaget for presidentens bortgang. Hvis ingen på hele den tiden har matchet Aaron Sorkins mesterverk for vidd og verdslighet, har det ikke vært for mangel på å prøve.

Da The Diplomat først ble annonsert, fryktet jeg at en Disneyfied-versjon av den amerikanske ambassadøren i London hoppet ned trappene til det store Regent's Park-huset hennes og tok feil av mange engelske ting – kopper med fat? – før hun sjarmerte den britiske regjeringen med sine vinnende måter. Og riktignok er det et snev av Bridget Jones om Keri Russells Kate Wyler, med sitt busk-slepte hår, som sliter med å gjøre opp sin egen kjole og vil-de-utvilsomt-de-vil-bli-snakke med den britiske utenriksministeren.

The West Wing cast

Allison Janney (andre til venstre) og Bradley Whitford (helt til høyre) med The West Wing rollebesetning. Getty

Hva redder dette fra å være The Princess Diaries gjør politikk? Flere aspekter, ikke minst kjemien og konkurransen mellom Russell og Rufus Sewell som ambassadør og ektemannen. Hun har konserten i London, men han er en tidligere diplomatisk hotshot med en fortsatt snurrende Rolodex. Når paret ikke slåss eller knuser porselen i den vakre boligen deres (ingen Netflix-penger spart på lokasjoner), samarbeider de for å overliste sine ansatte, CIA, politikerne hjemme og Storbritannias statsminister – en herlig sprø Rory Kinnear, med de fleste av de beste replikkene.

Selvfølgelig er det ikke langt fra virkelighet – hvor mange møter på toppnivå, fra CIA til russiske eiendeler, kan en seremoniell ambassadør muligens inviteres til å sitte på? – og det er før sesong to ser ankomsten av Allison Janney som visepresident Grace Penn. Ikke bry deg om å suspendere vår vantro, enhver søvnig Wingnut vil bare rope, det er CJ Cregg, selv om hennes militære status og ublinkende blikk gir fra seg vibber som ligner mer på Donald Sutherland enn Jed Bartlets ballsy, strålende pressesekretær.

Min lille klage vil være at med en så formidabel rolle får vi ikke nyte Janneys morsomme bein, men med et flott manus, personlig dynamikk og kraftkorridor-vibber, hva mer kan vi be om? Svaret: en annen West Wing-alumnus: hvithåret og skjeggete, men likevel, umiskjennelig, Bradley Whitford – eller, som han introduserer seg selv, Todd Penn, First Lady.

Sikkert, Wingnuts må kanskje se gjennom fingrene når Penns krøller seg sammen (CJ og Josh føler seg veldig feil), men jeg antar at det ikke er merkeligere enn at VPs kone samtidig er ambassadør, og det er også merkelig trøstende å se to slike kjente skikkelser som krangler om østers som om det er Mal Now, hvis de bare kan rekruttere 2002, og Jan Richard. hvisk det – Martin Sheen, vi kunne alle sove lett. På skjermen er i hvert fall de voksne tilbake i rommet.

Siste utgave av Bargelheuser.de er ute nå - abonner her .

Redaksjonens

Ryan Cooglers Sinners fortjener nok en film, men den burde ikke være en oppfølger
Ryan Cooglers Sinners fortjener nok en film, men den burde ikke være en oppfølger
Les Mer →
Alle 4 dødelige våpenfilmer, rangert etter Rewatchability
Alle 4 dødelige våpenfilmer, rangert etter Rewatchability
Les Mer →
10 Pixar-filmer som er fantastiske fra start til slutt
10 Pixar-filmer som er fantastiske fra start til slutt
Les Mer →